Du er her: Hjem > artikler

MENIGETENS EGENART - ET ÅNDSFELLESSKAP FØDT AV DEN HELLIGE ÅND

cat Artikkel|date publisert: 05.02.2013 | Arne Borgersen

bilde

ET ÅNDSFELLESSKAP FØDT AV DEN HELLIGE ÅND 1 Kor 12,13 -for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. Joh 3,6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Guds menighet ble født på Pinsedag, da Den Hellige Ånd ble sendt fra Himmelen for å ta bolig i de som tok i mot budskapet om Jesus som verdens frelser. Det som skjedde var en oppfyllelse av Guds løfter: Esek 11,19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte. Ef.1,2 Når Ånden kom, ble menigheten født – av Gud! Ved Den Hellige Ånd. Derfor kalles vi "De hellige"! En beskrivelse av menighetens egenart som både oppmuntrer og forplikter. Vi ER de hellige fordi vi er utvalgt ved Kristus, men skal være hellige i all vår ferd fordi vi ER "De Hellige". "Dere skal være hellige fordi jeg er hellige" sier Herren!

Vi er forenet med Gud og hverandre fordi vi er født av samme ånd. Altså er menigheten et Hellig Ånds fellesskap. Når dette viskes ut, blir menigheten en karikatur. Da synker den ned i kjødelighet og blir bare et sosialt fellesskap med interesse utelukkende for det som er synlig. Kraften til å utbre Guds rike forsvinner og menighetens verdier omdefineres til utelukkende å gjelde fellesskap for fellesskapets egen skyld. Man mister utstrålingen, overbevisningskraften og åpenbaringen i Ordet. 3000 ble født på ny og lagt til menigheten. Altså født inn i Gud menighet. Etter en radikal forkynnelse av budskapet. Vi må ikke sikte lavere enn dette når vi snakker om menighet. Den kan bare bestå av gjenfødte mennesker. Dersom vi har antall medlemmer i menigheten som hovedfokus, står vi i fare for å innlemme ugjenfødte mennesker som bare blir positive til menigheten som sosialt fellesskap. Resultatet av dette blir etter hvert et fellesskap som forlanger å få det kjødet vil ha. Åndens samhold forsvinner, og vi får menigheter som lever i splid og uorden. Kan det være at vi har noe av dette i våre sammenhenger?


1 Kor 14,26 Hvorledes er det altså, brødre? Når dere kommer sammen, så har hver av dere en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til oppbyggelse! Likesom frukttrær bestøver og befrukter hverandre, skal vi ved Ånden berike hverandres åndsliv gjennom meddelelse av det som Ånden har skapt i hver enkelts liv. Dette uttrykkes gjennom nettopp salmer og lovsanger og åndelige viser m.m. Kap.12-14 i 1.Korinterbrev beskriver åndsfellesskapet. Nådegavene i kap. 12 er en del av dette. Disse manifestasjonene av Den Hellige Ånd må være dyppet i kap. 13, i den guddommelige kjærlighet i våre hjerter, utøst ved Den Hellige Ånd. Samlingene i menigheten skal være forum for meddelelse av det som Den Hellige Ånd legger ned i hver enkelt. Alt fra lærerens undervisning, profetens formaninger og hyrdens omsorg til vitnesbyrdene fra hvert enkelt medlem som har møtt Gud og ønsker å formidle dette videre. Åndens nådegaver, åndens åpenbaring og Åndens dynamiske kjærlighetsliv er ment å leves ut i menigheten. Ved Åndens hjelp kan vi støtte hverandre i de utfordringer hverdagen gir oss. På denne måten kan menigheten leve ut et åndefellesskap som ikke fjerner seg fra folks hverdag.